Birken var et av hovedmåla mine for 2011. Lysten på revansjere fjorårets ritt da eg måtte bryta ned frå Sjusjøen pga at eg holdt på å fryse i hjel. Og mista då ei sannsynligvis topp 15plassering.
Målet var derfor topp 15 også i år.
Dei siste vekene har eg trent bra og fornuftig, men igrunn bare følt at beina vart dårligare og dårligare!
Håpa dette bare ein følelse eg hadde og at det ville løsne når eg fekk startnummer på sykkelen.
Men desverre så stemte følelsen. Beina var rett og slett skikkelig dårlige! Hang med teten nesten til Skramstad, men ca 1km før toppen var det slutt! Vart pinn stiv og futten vart heilt borte!! Utrulig skuffa innsåg eg at toget var kjørt allerede før Skramstad! Skuffa, sur og lei hang eg meg til slutt på ei gruppe som tok meg at. Følte dette måtte vera “bussen” som ein kalle da i sykkelverden. Det vil sei siste gruppa med ryttera som bare prøver å komma seg til mål…
Men var ikke fullt so gale.
I denne gruppa satt eg greit med til tross for dritt bein og kom meg i mål på ein 51plass!håplaust i forholdt til målet mitt. Så vi kan trygt sei at det var ein møkka dag i orets rette betydning sida det var noke klinete på grusveiane….:p

Med denne uventa formsvikten som eg no har hatt siste tida er eg usikker på om eg kjem til å kjøre fleire ritt denne sesongen. Hadde tenkt å kjøra Skarverittet som er om 2veker

, men det er eg veldig i tvil om blir aktuelt no uten at eg plutselig får futten i beina tilbake….

Lokalt ritt på Raufoss på kjente grusveier og stiar.
Kort, men intensivt ritt på ca 30km. Der dei første ca 25km bare er på grus veier.

Master start som gjekk ekstremt rolig. Men då den slapp gjekk farten rett til værs. Starta då rett i ein sei bakke med ein påfølgande bakke etter ei lita nedkjøring.
Tor Atle Fuglerud støta tidlig i første bakken. Marius Jevnesveen gjekk etter og eg prøvde å henge på, men syns det gjekk for fort og slapp.
Dei to kom då avgårde og kjørte sterkt i front! Satt i ei ganske stor gruppe bak dei, men her var det få som var villige til å vera med å kjøre for å ta dei igjen.
Fuglerud fekk sigepunktering og måtte stoppa for å “lappe”. Jevnesveen blei då aleine i front. Men han kjørte imponerande sterkt og holdt avstanden dei to hadde opparbeida seg svært lenge!
På høgste punkt i løypa tok vi han endelig igjen. Og alle satt då og venta på dei avgjerande stipartia på slutten.

Eg kjørte igjennom løypa i går og viste at det var vitkig å sitta framme her. Det gjorde eg, men då vi kom inn i eit skikkelig gjørmete parti fekk Ronny Frydenlund ein lokal Raufoss og Gjøvik syklist som tydeligvis hadde testa løypa meir enn ein gong før skikkelig luke. Luka oppstod mest pga at vi som kom bak knota fryktelig fælt i gjørma! Og eg vart hindra av at ryttarar framfor meg som stoppa heilt opp.
Han hadde vel fort 10-15sek då vi kom ut derfrå! Men då tok Martin Olsen og eg opp jakta!
Kom meg forbi Olsen og tok sakte, men sikkert innpå Frydenlund då vi sykla i langrennsløypa som kupert og hard!
Og inn på oppløpet hadde eg nesten kontakt. Men han hadde noken meter og eg trudde det var umulig å ta han igjen.
Men har lært at ein er ikkje i mål før ein kryssen målstreken. Spurta det eg klare og på mirakuløst vis klarte eg å henta Ronny og passerte han omtrent på målstreken. Ca 10cm skilte oss i min favør:D

Ein knepen seier på ein dag der beina var som forventa, litt tunge pga mykje trening siste tida.
Så med ei rolig veke no fram mot birken så trur eg på gode bein på årets viktigste ritt!:)

Dagen i dag fekk ein brå start!
Vokna av sms frå Vegard Fredheim som eg skulle kjøra sammen med til Drammen kl 8. Da skulle eg egentlig møtt han for å reise! Forsover meg max ein gong i året og då måtte da jo sjølvsagt skje i dag!
Kasta meg rundt og kom meg avgårde litt seinare enn planlagt, men med kjerring som lager matpakke så går jo ting litt fortare;)

Drammensrittet har ei lang sei stigning rett etter start, noko som passer meg håløst dårlig. Er slow starter og ikkje noke klimber. Men eg viste at det er viktig å sitta med fra start då puljene etablere seg nettopp etter denne bakken.
Desverre måtte eg sleppa mot toppen rett før vi begynte på første stiparti. Og eg hadde nok då kjørt langt over limit for eg stivna og vart forferdelig daff i beina. Denne daff heten blei bare verre og verre ut over løpet. Hadde rett og slett ikkje noke trøkk i beina!!! Måtte sleppa dei eg satt sammen med i pulje 2 og satt og kjørte aleine i mitt eget tempo som var fryktelig lavt! Ryttara kom fykande forbi meg uten at eg hadde sjans til å henga på! Og dette var ryttara eg normalt er langt framfor. Tenkte med meg sjølv at dette blei ein lang tur for bare å komma seg i mål….

Men etter langesone etter ca 27km der eg med ein feil takelse fekk flaske med redbull og cola på skjedde det underverk.
For nokre km seinare var plutselig kroppen som ny!
Farten steig, motivasjonen ein heilt annan og eg bestemte meg for å prøve å ta igjen flest mulig som hadde sust forbi meg. Var rundt 35km igjen av løpet når mirakelet skjedde.
Så etter å ha tråkka på som bare det tok eg igjen rytter etter rytter og kjørte bare i frå dei igjen.
Å til all forbauselse hadde eg klart å kjøra meg heilt opp til 9plass då eg endelig kom i mål!
Var nok på over 20plass før kroppen tok til fornuft å begynte å virka igjen^^

9plass i Norges cupen burde eg jo vera fornøgd med, men ikkje idag. Dette fordi ein del av dei aller beste og ein del som er på mitt nivå var og kjørte cykelvasan i Sverige. Eg hadde derfor eit håp om å kunne kjempa om rundt 5plass i dag. Men slik vart det altså ikkje.
No legg litt om på treningsplanen framover mot Birken om 14daga for å håpa på full klaff då:)

Kjører kanskje Raufossskogen MTB kommande helg, men ikkje sikker enda;)

Såra og kroppen har lega seg bra etter det litt brutale møtet med grusveien i Strømstad sist helg.
Ein del skurver og litt hevelse i leggen har eg fortsatt, men såpass toler ein syklist;)

Så eg stilte til start på Åslende GP som er eit ritt utenom det vanlige i går.
25km tempo på terrengsykkel på asfalt!
Grunnen til at dette kjøres på terreng er at rittet starta for mange år sida då ca 15km av løypa hadde grusvei.
Den gong starta dette rittet heilt uoffisielt med at ein rytter sa kor kjapt han hadde kjørt løypa til ein kamerat som då sjølvsagt måtte prøve å slå tida hans. Dette balla på seg år etter år og bare fleire og fleire deltakarar kvart. Akkurat kor mange år sida det starta veit eg ikkje, men hvertfall 15år.
I år var det noko meir høgtidlig. Rittet var terminfesta og NCF var med som tidtakarar.

Løypa er skikkelig jobbe løype med ei skikkelig kneik etter 3km før det stiger javnt og trutt i ca 12km før det går ned att på slutten.
Eg var heldig og fekk starte 30sek bak trenings kompis Martin Olsen som er på samme nivå med meg. Fint å ha ein rygg framfor seg å jakte på! Prøvde å starte kontrollert, men hardt for å psyke han ned og meg opp.
Klarte å psyke meg opp hvertfall for eg såg at eg tok gradvis innpå innover Åslendet.
Tok han til slutt att rett etter toppen. Men kunne ikkje slakke på tempoet av den grunn. Tross alt 100 andre på startstreken!
Godt pesen kom eg i mål på ein fin fin 2plass:) bra nøgd med gjennomført ritt og ikkje minst at eg klarte å halde eit javnt trøkk heile veien uten å gå på “smellen”.
Deltakar premier var ein pakke med lomper fra lefse bakeren;)
Samt at innlagt bakke “spurt” vinnar halvvegs i rittet fekk 10pakker med lomper!! Dette fordi “spurten” var ved lefse bakeriet;)

Håper beina helde seg lika god eller helst blir bedre på laurdag då Drammensrittet er. Dette er NC maratons siste ritt i år.

Resultat fra Åslende GP: http://timing.quick.no/index.php?page=Resultater&Event=166

I dag gjekk grenserittet 2011. Eit av ritta som har vært hovedmålet for denne sesongen.
Løype med mykje grusveier og lite tekniske partier på ca 77km.
Har vært og er enda litt små tett i nasa, men kor mykje det hemmer meg veit eg ikkje. Trolig noke allergi.
Stilte likevel til start i dag med innstilling om å gjera maks ut av den formen som eg har per i dag!
Som vanlig på grenserittet må ein vera GRISE tidlig på startstreken for ikkje å havne som nummer 130 i feltet. Så som mange andre stod eg på startstreken 30min før start kun for å få ein god posisjon ut frå start som er meget viktig i dette rittet.
Etter å ha stått nervøs og trippete for å komma i gong gjekk endelig starten.
Master dei første kilometrane før saueflokken fekk kjøra sin egen fart! Feltet var heilt frå start forferdelig stressa. Alle kava på for å ligga fremst, men det er desverre ikkje plass til alle!
Dette fekk eg desverre smertelig oppleva!
Like etter vi kom inn på første grusvei gjekk det galt!
Eg låg heilt på venstre side av feltet for å avansera framover i feltet då det plutselig stod ei hindring i veien framom meg!
Då ingen ryttera framfor meg signaliserte hindringa kom den så brått at eg knapt nok fekk tid til å reagera. Husker eg prøvde å svinge meg rundt hindringa samstundes som eg så vidt bremsa litt. Men dette første til at framhjulet slapp og sklei under meg og eg deisa i bakken!
Fyss for ein følelse det var! Ligga nederst å kjenna syklar og folk brase inn i meg. Smell, skrik og banning!
Då det endelig blei stille og dei andre fekk syklane sine vekk i frå meg som låg nederst kom eg meg på beina rimelig forfjamsa over det som skjedde.
Sykkelen var overraskande heil med første augna kast, men eg hadde fått rimelig store mengder med skrubbsår på heile høgre sida særlig på leggen. Forslått og skuffa snudde eg og kom emg til legevakta for vasking av plastring!!

No i kveld er skuffelsen over og ser fram til neste ritt som er Drammensrittet kommande helg. Siste NC maraton rittet.
Håper kroppen gror i samen igjen og at det kun er skrubbsår slik som det virker å vera:)