Birkebeinerrittet 2015!

Et sikkert tegn på at hausten virkelig begynner å komme er at Birkebeinerrittet er overstått! Og godt er det. Ikkje fordi sjølve rittet er så fordømt mykje verre enn andre. Men alt som skjer rundt rittet vekene i forkant.

Virker jo som heile sykkelnorge stopper opp. Alle går i “birkenbobbla” ! Målretta jag mot å toppe formen mot “NM” i grusbanking og ballettdansing.
Sosiale medier, sykkelblader, aviser, etc som skriver side opp og ned om kva du kommer i toppform av. Det mest optimale sykkelopsettet med tanke på dekk, gaffel, hjulstr osv.
Kva du MÅ ete både dagene før og undervegs om du skal ha nubbe sjanse til karre deg over fjellet.
Tar litt vel mykje av, men det er vel alt dette som gjer at rittet er den merkevaren det har blitt. Og nettopp pga alt dette så er jo Birken blitt noke av det viktigste rittet å prestere i i løpet av sesongen. Et topp resultat her så får du nesten samme oppmerksomhet som seier i Tour de France!

Så på grunn av dette så blir eg dradd inn i Birkenbobbla så til de grader eg også. Siste vekene så tunes hovdudet inn på løypa mellom Rena og Lillehammer. Går gjennom løypa gang på gang. Ser for seg x antall forskjellige scenario undervegs.
Og etter fjorårets 6plass så har eg sjølvsagt sett for meg scenario der eg har kjempa om pallen. Det hadde vært noke det!

Fasit på rittet blei jo som alltid noke heilt anna enn det ein klare å sjå for seg. Etter ei veke med tildels ugreie bihule så var eg meget spent på formen ved start på Rena. Kjørte mykje av samme opplegg som i fjor treningsmessig, men sjølvsagt små justeringer. Likevel hadde eg ein følelse av at formen var over the topp ei veke for tidlig!

Denne gangen var nok desverre følelsen riktig. For etter 15min med ganske så overkommelig tempo skrudde landeveisgutta tempoet opp som fy da vi bikka inn på grusen før Skramstad. Du verden for et tempo! Men likevel et tempo eg kunne klart på ein heilt maks dag. Men dagen var ikkje der! Blei heller “grave djupt ned i kjelleren dagen”.
Karra meg med første gruppa bak ei ledergruppe på ca 10mann over Skramstad.
Omtrent sist inn i denne gruppa inn i stipartiet ved Djuposet.
Sprang som ei gammal kjerring opp gå bakken. Men passerte likevel folk!??! Tydeligvis andre som var på felgen!
Visste kor avgjerande det var å virkelig bruke det siste man har gjennom siste delen av stipartiet for å komme i ei god gruppe. Ut på grusen sammen med 3-4 andre med ca 15-20sek opp til ei større gruppe. Heldigvis så satt eg sammen med nokre som var litt mindre på felgen enn meg. Sjeldent vært så i kjelleren! Gispa etter luft, sting (hold) i magen av alle ting og bein som stod rett ut. Vi klarte heldigvis å kaste ut fiskesnøret og fekk kontakt med feltet.

Her var tempoet overraskande høgt ei god stund til. Vertfall etter mi meining. For ved det som før var stiparti nr to, no smal grusvei var det like før eg kasta inn handkledet! Hadde det ikkje komt ein lengre nedover bakke etter dette hadde snøret røke! Phju! Blir nesten dårlig av å tenke på sjeldent i kjelleren eg var på dette tidspunktet. Følte meg rett og slett som ei sprengt hara bikkje!

Litt nedoverbakke, 2-3 Nutrixxion Xforce koffein gels og drikke i kombinasjon med litt roligare tempo i feltet så fekk eg pusten igjen. Beina kom seg litt. I det minste så eg klarte å vera med å bidra litt i gruppa og ikkje bare sitte som ei “hjulfitte”.

Den berykta Rosinbakken møtte meg som alltid som ein vegg. Øyvind Bjerset satt opp tempoet her og på nytt måtte eg grave laaaaangt ned i  kjelleren. Hadde det ikkje vært for skilt som telte ned for kvar hundrede meter til toppen av bakken så hadde eg slept. Klarte på grunn av dei skilta å bestemme meg for å pokker meg klare å henge på dei siste metrane opp! Då visste eg at eg mest sannsynligvis kom til å vera med i gruppa til mål.
Og litt sjokkerande så hadde eg hørt tidligare at gruppa kjørte for ca 10plass. Såg for meg på Skramstad at eg kom til å sykle om 50plass!

Småstøting fra forskjellige folk heile tida, men med motvind så var det vanskelig å komme fra. Så visste at ved å klare å komme seg tidlig inn på Birkebeinerstadioen og helst først inn i Balletbakken så kunne eg klare ca topp 10!
Og som så ofte når mållinja nærmer seg så glemmer ein kor sliten man egentlig er.
Nr 2 inn i balletten i gruppa. Men kløner med å få foten i pedalen igjen i skikana på toppen av bakke. Så sykler halve bakken med ein laus sko. Ubehagelig!
Så blir passert av fleire nedover, men klarer å ta dei fleste i innersvingen i bunn nettopp fordi farten min var mindre enn de andre sin. Så aldri så galt at det ikkje er godt for noke!
Holder plassen min herfra til mål. Og jammen holdt det akkurat til topp 10.
10plass på ein dag som føltes ut som ein av dei tyngste på sykkelen noken gang. Formen var nok heilt klart på hell og maks dagen som eg hadde i fjor var der definitivt ikkje.

Så ein topp 10 i årets Birkebeinerritt omtrent bare slått av heiltidsyklister og nærmest proffe så er eg særdeles tilfreds! Gav også 3plassen i klassen M25-29!
Og meir motivert enn noken gang til å jobbe som fy i vinter for å nettopp kunne klare scenarioet om å kjempe om pallen neste år…;)

11906813_479235218945093_763699547656928131_o 11226025_479235455611736_5560312884975084578_o

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

  • Widget 3